Historie
Pamelia
Bygget som huser sjøbua Pamelia ble opprinnelig oppført som et båtbyggeri på 1800-tallet tilhørende Barfod gård og skipsrederi. De siste årene har bygget forfalt og vært i en kritisk tilstand. I løpet av 2023/2024 har bygget blitt renovert og transformert til nytt bruk, initiert av søstrene Hanna Barfod, Emma Julseth Barfod og Julie Barfod, og med støtte fra kulturminnefondet. Prosjektet har vært et samarbeid mellom arkitekt Rannveig Hägg Berge, trandisjonshåndverker Arild Høgseth og kunstner og arkitekt Julie Barfod.
Pamelia er navnet på den siste seilskuta tilhørende skipsrederiet Barfod i Langesund som seilte i langfarten. Flere Langesundsfolk har vært både kaptein og mannskap om bord på skipet, så lokale gjenkjenner fremdeles navnet Pamelia. Det ble sagt om barken Pamelia at det var et kraftig stålskip som kunne seile i høy hastighet. Da dampskip etter hvert overtok for seilskipene utover på 1900-tallet, konkurrerte fremdeles Pamelia på fart; tidligere skipsreder ved Barfod, PA. Christensen Barfod, holdt en tale i Langesund sentrum der han stolt proklamerte for vinden som kraft. Han kunne ikke forstå hvordan et dampdrevet skip kunne konkurrere med vinden som var gratis!
Barfod gård
Området på Barfod består av flere kulturminner med historisk tilknytning til havet. Allerede på 1000-tallet kan havna på Barfod ha vært brukt som siste stoppested med ly for vær og vind ved utseilingen fra Gimsøy Kloster i Skien der kongen Magnus Berrføtt (1073-1103) hadde tilholdssted. De eldste kildene fra bygdeboka forteller oss at slekta (da Barfoed) har hatt tilholdssted på Barfod fra 1603. Det ble trolig allerede da etablert båtbyggeri. I senere tid, finner vi skriftlige kilder som forteller at et skip ved navn skonnerten «Flora» og barkskipet «Lyna» ble bygget på Barfod. På 1800-tallet ble det etablert skipsrederi på Barfod som vår tipp-tipp-oldefar P.A Christensen Barfod overtok fra sin far og gjorde stor suksess med.
De eldste byggene på tomta i dag er to bygg i laft fra 1600-tallet; ett som opprinnelig ble bygget som bryggerhus tilhørende den gamle hovedboligen nede ved vannet som enten brant eller ble revet, det andre var fengsel for bedrukne sjøfolk (gitteret i vinduet er fremdeles intakt). I 1881 ble dagens hovedhus i Sveitserstil oppført av P.A Christensen Barfod og en båthall ble bygget rundt 1919 av PA Christensen Barfods sønn Hakon C.B da båtbyggeri-bedriften ble utvidet.
Barfod og sjøbua Pamelia er en del av et unikt historisk kystmiljø og det er nettopp Langesunds relasjon til havet som er opphavet til dette samfunnet. Før oppblomstringen av skipsbyggingindustrien på 1700-tallet livnærte de fleste av befolkningen seg av fiske. Senere ble skipsfarten en viktig del av næringen som ga arbeid til Langesundsfolk på flere vis. I dag er verken skipsfart eller fiske hovednæring i Langesund, men kystkulturen og historien står fortsatt sterkt. Med sjøbua Pamelia bevares et viktig kystkulturminne i Langesund samtidig som byggets nye funksjon som som kunst- og kulturarena og flerbrukslokale er med på å skape ny historie og et nytt kapittel i stedets kystkulturhistorie som kan være til glede for mange lokale og besøkende.
Bygget som huser sjøbua Pamelia ble opprinnelig oppført som et båtbyggeri på 1800-tallet tilhørende Barfod gård og skipsrederi. De siste årene har bygget forfalt og vært i en kritisk tilstand. I løpet av 2023/2024 har bygget blitt renovert og transformert til nytt bruk, initiert av søstrene Hanna Barfod, Emma Julseth Barfod og Julie Barfod, og med støtte fra kulturminnefondet. Prosjektet har vært et samarbeid mellom arkitekt Rannveig Hägg Berge, trandisjonshåndverker Arild Høgseth og kunstner og arkitekt Julie Barfod.
Pamelia er navnet på den siste seilskuta tilhørende skipsrederiet Barfod i Langesund som seilte i langfarten. Flere Langesundsfolk har vært både kaptein og mannskap om bord på skipet, så lokale gjenkjenner fremdeles navnet Pamelia. Det ble sagt om barken Pamelia at det var et kraftig stålskip som kunne seile i høy hastighet. Da dampskip etter hvert overtok for seilskipene utover på 1900-tallet, konkurrerte fremdeles Pamelia på fart; tidligere skipsreder ved Barfod, PA. Christensen Barfod, holdt en tale i Langesund sentrum der han stolt proklamerte for vinden som kraft. Han kunne ikke forstå hvordan et dampdrevet skip kunne konkurrere med vinden som var gratis!
Barfod gård
Området på Barfod består av flere kulturminner med historisk tilknytning til havet. Allerede på 1000-tallet kan havna på Barfod ha vært brukt som siste stoppested med ly for vær og vind ved utseilingen fra Gimsøy Kloster i Skien der kongen Magnus Berrføtt (1073-1103) hadde tilholdssted. De eldste kildene fra bygdeboka forteller oss at slekta (da Barfoed) har hatt tilholdssted på Barfod fra 1603. Det ble trolig allerede da etablert båtbyggeri. I senere tid, finner vi skriftlige kilder som forteller at et skip ved navn skonnerten «Flora» og barkskipet «Lyna» ble bygget på Barfod. På 1800-tallet ble det etablert skipsrederi på Barfod som vår tipp-tipp-oldefar P.A Christensen Barfod overtok fra sin far og gjorde stor suksess med.
De eldste byggene på tomta i dag er to bygg i laft fra 1600-tallet; ett som opprinnelig ble bygget som bryggerhus tilhørende den gamle hovedboligen nede ved vannet som enten brant eller ble revet, det andre var fengsel for bedrukne sjøfolk (gitteret i vinduet er fremdeles intakt). I 1881 ble dagens hovedhus i Sveitserstil oppført av P.A Christensen Barfod og en båthall ble bygget rundt 1919 av PA Christensen Barfods sønn Hakon C.B da båtbyggeri-bedriften ble utvidet.
Barfod og sjøbua Pamelia er en del av et unikt historisk kystmiljø og det er nettopp Langesunds relasjon til havet som er opphavet til dette samfunnet. Før oppblomstringen av skipsbyggingindustrien på 1700-tallet livnærte de fleste av befolkningen seg av fiske. Senere ble skipsfarten en viktig del av næringen som ga arbeid til Langesundsfolk på flere vis. I dag er verken skipsfart eller fiske hovednæring i Langesund, men kystkulturen og historien står fortsatt sterkt. Med sjøbua Pamelia bevares et viktig kystkulturminne i Langesund samtidig som byggets nye funksjon som som kunst- og kulturarena og flerbrukslokale er med på å skape ny historie og et nytt kapittel i stedets kystkulturhistorie som kan være til glede for mange lokale og besøkende.